For 31 år siden startet en revolusjon!

I dag tar vi World Wide Web (web) mer eller mindre for gitt – vi surfer på nettet uten å tenke på hvordan det hele startet, men det er 31 år siden det startet en revolusjon.

Les også: Prosjekt som skal redde webben

Da ble forslaget til informasjonskanalen World Wide Web lagt frem av Sir Tim Berners-Lee, og siden har ikke internett vært det samme.

Webben i 31 år!

12. mars 1989 for 31,5 år siden, la Sir Tim Berners-Lee frem dette forslaget:

«Information Management: A Proposal. This proposal concerns the management of general information about accelerators and experiments at CERN. It discusses the problems of loss of information about complex evolving systems and derives a solution based on a distributed hypertext system,»

 

Dette er skissen som endret verden:

Bilde: W3.org
Bilde: W3.org

Berners-Lee er en britisk forsker som jobber for CERN, som er en internasjonal organisasjon for partikkelfysisk forskning i Sveits. Berners-Lee anses for å være oppfinneren til World Wide Web.

Historikken

Dette er viktige hendelser i webbens historie:

  • 1989: Berners-Lee sender sitt forslag («Information Management: A Proposal») til CERN.
  • 1990: Berners-Lee utvikler den første nettleseren – den får navnet WorldWideWeb
  • 1990: Verdens første webserver hadde adressen nxoc01.cern.ch – adressen ble senere endret til info.cern.ch
  • 1990: Den første nettsiden (simulator).
  • 1993: NCSA lanserer første alfaversjon av nettleseren «Mosaic for X».
  • 1993: Historisk kunngjøring fra CERN: WWW-teknologien skal være gratis og fritt tilgjengelig for alle.
  • 1993: NCSA lanserer Mosaic-nettleseren for flere plattformer.
  • 1994: Den første internasjonale WWW-konferansen.
  • 1994: Berners-Lee stifter organisasjonen World Wide Web Consortium (W3C), som har ansvaret for å utvikle teknologien bak webben.

Datamaskinen som startet det hele

Datamaskinen «The Next Cube» som Sir Tim Berners-Lee brukte til å skrive forslaget til webben, eksisterer fortsatt, og ble tidligere vist på en såkalt «Information Age»-delen av Science Museum i London.

Bildet her til høyre er tatt i 2014 av maskinen The Next Cube da den var en del av en utstilling i Science Museum i London. Les mer på sciencemuseum.org.uk. Les mer om maskinen på sciencemuseum.org.uk

Berners-Lee hadde klistret en lapp på maskinen med følgende melding:

“This machine is a server: DO NOT POWER IT DOWN!!”

Poenget er at maskinen var såpass viktig at den måtte for all del ikke slås av. Den samme lappen er faktisk fortsatt klistret på maskinen, 31 år senere!

Kilder: Cnet.com, Wikipedia, W3.org (1), W3.org (2), info.cern.ch, CERN, Theinquirer.net

You may also like...

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.