Virker egentlig defragmentering?

defrag0

Det finnes flere tiltak som du kan gjennomføre for at din datamaskin skal bli bedre, at den skal både bli raskere, og at mer plass blir ledig på harddisken.

Les også: Den store Windows-guiden

Defragmentering er ett av disse tiltakene. Dette gjelder spesielt hvis du har en litt eldre PC som ikke er blitt vedlikeholdt.

Hva er defragmentering?




Harddisker lagrer data på flere områder som kalles for sektorer. I hver sektor lagres en bestemt mengde med data. Data lese med en arm som beveger seg fra den ene sektoren til den andre på harddiskens overflate. Når du sletter filer på harddisken, endres datastrukturen, disken blir fragmentert, noe som gjør at armen må bevege seg enda mer, og ytelsen går ned.

Defragmentering optimalisere denne prosessen, og denne optimaliseringen har to virkninger: Den ene er at harddisken får mer plass, fordi «hullene» som lages når du sletter filer, blir tette, altså lagringsplassen optimaliseres. Den andre virkningen er at armen som leser dataen, ikke trenger å bevege seg så mye, og derfor øker ytelsen

Virker defragmentering?

Dette spørsmålet er det mange som stiller. Fører defragmentering faktisk til bedre ytelse og har den eventuelt andre positive virkninger? Eller er det en myte at defragmentering har positive virkninger?

Det korte svaret er: Ja, defragmentering virker!

Er det lenge siden du har gjennomført defragmentering, kanskje flere år, og du har samtidig jobbet mye på PC-en og slettet masse filer, er det liten tvil om at du får større plass på harddisken etter defragmentering. Vi har et konkret eksempel på en PC som økte harddiskplass med rundt 10 GB etter defragmentering. Du vil kanskje også merke bedre ytelse, enten på enkeltprogrammer elle generelt.

Hvis du derimot gjennomfører defragmentering på en helt ny PC, vil du ikke merke noe. Du vil heller ikke merke noe hvis du kjører defragmentering ofte, for eksempel en gang i måneden. Defragmentering er med andre ord absolutt nyttig, men du trenger kun å gjennomføre den ett par ganger i året, eller sjeldner.

Dersom det er lenge siden du har kjørt defragmentering må du kanskje kjøre prosessen flere ganger. Det viser seg nemlig at prosessen avsluttes selv om harddisken fortsatt er fragmentert. Da er et bare å kjøre defragmentering flere ganger etter hverandre – det er en prosess som kan ta mange timer.

Defrag-programmer

Det finnes veldig mange programmer som kan brukes til å defragmentere en harddisk. Vi anbefaler Defraggler, et program som er fra samme utvikler som det populære Ccleaner.

Før du defragmenterer

For at defragmentering skal gå på en mest mulig optimal måte, bør du gjøre følgende:

  • Backup
    Det er alltid lurt, før du setter i gang med større eller mindre operasjoner, å sikkerhetskopiere viktig filer – les mer.

  • Fjern overflødige programmer og filer
    Det kan være lurt å sette i gang ordentlig rydding på PC-en, og blant annet avinstaller programmer du ikke bruker. Vi anbefaller Ccleaner for denne oppgaven. Les også våre guide om fjerning av programmer.

  • Gjenopprettingspunkt
    Dette punktet kan eventuelt brukes dersom noe uforutsett skjer under defragmentering – les mer.

  • Avslutt programmer
    Det er lurt å avslutte alle programmer, før du setter i gang med defragmentering, slik at prosessen med defragmentering ikke blir forstyrret. La gjerne prosessen gå over natta.

Hva med SSD?

Er det noen vits å kjøre defragmentering på en SSD-enhet? Hvis du googler denne problemstillingen, vil du neppe finne en eneste nettside som anbefaler defragmentering av en SSD-disk.

De fleste nettsider sier at dette er unødvendig, og noen vil til og med si at det er direkte skadelig for en SSD-enhet å bli defragmentert. Les mer på nettsteder som pcworld.com og helpdeskgeek.com.

Scott Hanselman fra Microsoft, derimot mener defragmentering ikke er skadelig for SSD, og mener dette kan til og med være positivt for ytelsen, i hvert fall hvis du bruker Windows. Grunnen til dette, mener Hanselman, er at det er filsystemet som er den avgjørende faktoren, og ikke lagringsmediet. Les mer på bloggen til Scott Hanselman.

Kilder: Howstuffworks.com, Wikipedia.org, Ghacks.net

You may also like...

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.