For 29 år siden startet en revolusjon
I dag tar vi WWW eller webben for gitt, men det er nå 29 år siden det skjedde en revolusjon. Det er en oppfinnelse som etter hvert har vist seg å være svært nyttig – verden er i dag nesten utenkelig uten nettsider på verdensveven.
For 29 år siden ble forslaget til informasjonskanalen World Wide Web lagt frem av Sir Tim Berners-Lee og siden har ikke internett vært det samme.
Skissen som endret verden
Det skjedde i mars 1989 for 29 år siden, la Sir Tim Berners-Lee frem dette forslaget:
Berners-Lee er en britisk forsker som jobber for CERN, som er en internasjonal organisasjon for partikkelfysisk forskning i Sveits. Berners-Lee anses for å være oppfinneren til World Wide Web.
Historien
Dette er viktige hendelser i webbens historie:
-
1989: Berners-Lee sender sitt forslag («Information Management: A Proposal») til CERN.
-
1990: Berners-Lee utvikler den første nettleseren – den får navnet WorldWideWeb
-
1990: Verdens første webserver hadde adressen nxoc01.cern.ch – adressen ble senere endret til info.cern.ch
-
1990: Den første nettsiden (simulator).
-
1993: NCSA lanserer første alfaversjon av nettleseren «Mosaic for X».
-
1993: Historisk kunngjøring fra CERN: WWW-teknologien skal være gratis og fritt tilgjengelig for alle.
-
1993: NCSA lanserer Mosaic-nettleseren for flere plattformer.
-
1994: Den første internasjonale WWW-konferansen.
-
1994: Berners-Lee stifter organisasjonen World Wide Web Consortium (W3C), som har ansvaret for å utvikle teknologien bak webben.
Datamaskinen på utstilling
Datamaskinen «The Next Cube» som Sir Tim Berners-Lee brukte til å skrive forslaget til webben, eksisterer fortsatt, og ble tidligere vist på en såkalt «Information Age»-delen av Science Museum i London.
Bildet her til høyre er tatt i 2014 av maskinen The Next Cube da den var en del av en utstilling i Science Museum i London. Les mer på sciencemuseum.org.uk.
Denne maskinen er i dag en del av såkalt Temporary Exhibitions i Science Museum i London. Les mer på sciencemuseum.org.uk
Berners-Lee hadde klistret en lapp på maskinen med følgende melding:
«This machine is a server: DO NOT POWER IT DOWN!!»
Poenget er at maskinen var såpass viktig at den måtte for all del ikke slås av. Den samme lappen er faktisk fortsatt klistret på maskinen, 29 år senere!
Kilder: Wikipedia, W3.org (1), W3.org (2), info.cern.ch, CERN
Siste kommentarer