Webben fyller 26 år

I dag tar vi webben for gitt, men det er nå nøyaktig 26 år siden det skjedde en revolusjon.

Da ble forslaget til informasjonskanalen World Wide Web lagt frem av Sir Tim Berners-Lee, og siden har ikke internett vært det samme.

12. mars 1989 for 26 år siden, la Sir Tim Berners-Lee frem dette forslaget:

Bilde: W3.org

Berners-Lee er en britisk forsker som jobber for CERN, som er en internasjonal organisasjon for partikkelfysisk forskning i Sveits. Berners-Lee anses for å være oppfinneren til World Wide Web.

Historikken

Dette er viktige hendelser i webbens historie:

• 1989: Berners-Lee sender sitt forslag («Information Management: A Proposal») til CERN.

• 1990: Berners-Lee utvikler den første nettleseren – den får navnet WorldWideWeb

• 1990: Verdens første webserver hadde adressen nxoc01.cern.ch – adressen ble senere endret til info.cern.ch

• 1990: Den første nettsiden (simulator).

• 1993: NCSA lanserer første alfaversjon av nettleseren «Mosaic for X».

• 1993: Historisk kunngjøring fra CERN: WWW-teknologien skal være gratis og fritt tilgjengelig for alle.

• 1993: NCSA lanserer Mosaic-nettleseren for flere plattformer.

• 1994: Den første internasjonale WWW-konferansen.

• 1994: Berners-Lee stifter organisasjonen World Wide Web Consortium (W3C), som har ansvaret for å utvikle teknologien bak webben.

Vidunderet er på utstilling

Datamaskinen («The Next Cube») som Sir Tim Berners-Lee brukte til å skrive forslaget til webben, eksisterer fortsatt, og vises nå på en såkalt «Information Age»-delen av Science Museum i London.

Bilde: theinquirer.net

Les mer om utstillingen i en pressemelding fra museet, da webben fylte 25 år i 2014.

Berners-Lee hadde klistret en lapp på maskinen med følgende melding:

«This machine is a server: DO NOT POWER IT DOWN!!»

Bilde: theinquirer.net

Poenget er at maskinen var såpass viktig at den måtte for all del ikke slås av. Den samme lappen er faktisk fortsatt klistret på maskinen, 26 år senere!

Kilder: Cnet.com, Wikipedia, W3.org (1), W3.org (2), info.cern.ch, CERN, Theinquirer.net