For 30 år siden startet en revolusjon!

I dag tar vi World Wide Web (web) for gitt – vi surfer på nettet uten å tenke på hvordan hvordan det hele startet, men det er nå 30 år siden det startet en revolusjon.

Les også: Prosjekt som skal redde webben

Da ble forslaget til informasjonskanalen World Wide Web lagt frem av Sir Tim Berners-Lee, og siden har ikke internett vært det samme.

Webben er 30 år!

12. mars 1989 for 30 år siden, la Sir Tim Berners-Lee frem dette forslaget:

«Information Management: A Proposal. This proposal concerns the management of general information about accelerators and experiments at CERN. It discusses the problems of loss of information about complex evolving systems and derives a solution based on a distributed hypertext system,»

 

Dette er skissen som endret verden:

Berners-Lee er en britisk forsker som jobber for CERN, som er en internasjonal organisasjon for partikkelfysisk forskning i Sveits. Berners-Lee anses for å være oppfinneren til World Wide Web.

Historikken

Dette er viktige hendelser i webbens historie:

• 1989: Berners-Lee sender sitt forslag («Information Management: A Proposal») til CERN.
• 1990: Berners-Lee utvikler den første nettleseren – den får navnet WorldWideWeb
• 1990: Verdens første webserver hadde adressen nxoc01.cern.ch – adressen ble senere endret til info.cern.ch
• 1990: Den første nettsiden (simulator).
• 1993: NCSA lanserer første alfaversjon av nettleseren «Mosaic for X».
• 1993: Historisk kunngjøring fra CERN: WWW-teknologien skal være gratis og fritt tilgjengelig for alle.
• 1993: NCSA lanserer Mosaic-nettleseren for flere plattformer.
• 1994: Den første internasjonale WWW-konferansen.
• 1994: Berners-Lee stifter organisasjonen World Wide Web Consortium (W3C), som har ansvaret for å utvikle teknologien bak webben.

Datamaskinen på utstilling

Datamaskinen «The Next Cube» som Sir Tim Berners-Lee brukte til å skrive forslaget til webben, eksisterer fortsatt, og ble tidligere vist på en såkalt «Information Age»-delen av Science Museum i London.

Bildet her til høyre er tatt i 2014 av maskinen The Next Cube da den var en del av en utstilling i Science Museum i London. Les mer på sciencemuseum.org.uk.

Denne maskinen er i dag en del av såkalt Temporary Exhibitions i Science Museum i London. Les mer på sciencemuseum.org.uk

Berners-Lee hadde klistret en lapp på maskinen med følgende melding:

«This machine is a server: DO NOT POWER IT DOWN!!»

Poenget er at maskinen var såpass viktig at den måtte for all del ikke slås av. Den samme lappen er faktisk fortsatt klistret på maskinen, 30 år senere!

Kilder: Cnet.com, Wikipedia, W3.org (1), W3.org (2), info.cern.ch, CERN, Theinquirer.net