Nettskyen kan brukes til mangt

Nettskyen er både lettvint og rimelig, og mulighetene i nettskyen er flere enn du kanskje tror. Bruk av nettskyen har økt dramatisk i løpet av de siste årene.

Lettvint og rimelig

Grunnen til populariteten av nettskyen er kanskje først og fremst fordi «alle» bruker internett, og tilgangen blir både raskere og rimeligere. Det er ikke lenger noen sak å være alltid på nett.

Antall leverandører av tjenester via internett har eksplodert i løpet av de siste årene, og tilbudene er gjerne brukervennlige, gratis eller svært rimelige.

Hva er egentlig nettskyen?

Det er rett og slett alt som har med internett å gjøre, det vil si ulike typer tjenester som tilbys via nettet, og som ikke kjører lokalt på din datamaskin.

Hva kan nettskyen brukes til?

Mulighetene er blitt såpass mange, at det vil sikkert overraske mange – mye av det man kan bruke lokale programmer til, kan man også få til via nettskyen. Dette er bare noen få eksempler:

• Sikkerhetskopiering (nettbasert lagring av data).
• Synkronisering av data mellom ulike typer enheter.
• Streaming av multimedia.
• E-post.
• Bilderedigering.
• Samarbeide av ulike slag mellom brukere.
• Webbasert o«operativsystem» (skrivebordsmiljø).

Fordeler med nettskyen

Alt er relativt, men bruk av nettskyen medfører flere fordeler enn ulemper.

• Det er lettvint å bruk.
• Det er gjerne rimelig.
• Tilgjengelig «overalt» (forutsatt at du har tilgang til internett).

Ulemper med nettskyen

Internett er en fantastisk plattform for kommunikasjon og for lagring og deling av filer, men alt er ikke bare fryd og gammen.

Kanskje den viktigste ulempen med tjenester i nettskyen er sikkerhetsaspektet, og at du ikke har 100 prosent kontroll over egen data som eventuelt lagres i nettskyen.

Det finnes mange sider av dette, men hvis internett eller nettsky-leverandøren er nede, er også nettsky-tjenesten utilgjengelig.

I tillegg kan dine data være helt åpne, dersom du ikke har kryptert informasjonen du lagrer i nettskyen – derfor bør du i utgangspunktet ikke lagre potensielt sensitiv informasjon på nettet.

Foretrekker du lokal lagring av en sikkerhetskopi? Les vår guide.

Sikkerhetskopiering

Lagring av data på internett, det vil si på en ekstern datamaskin (en server), og ikke på en lokal lagringsplass.

Fordelene med en slik løsning er mange. Det er gjerne en enklere og rimeligere løsning, enn lagring lokalt, blant annet fordi man ikke trenger å investere i utstyr og løsninger som brukes i forbindelse med lokal lagring. En annen fordel er at kopien er på et trygt sted, dersom det skulle skje fysisk katastrofe (brann eller lignende) på en lokal lagringsplass.

Den viktigste ulempen med nettbasert sikkerhetskopiering er kanskje at sensitive data ikke bør lagres på denne måten, nettopp fordi at uvedkommende kan få tak i data, dersom lagringsplassen blir utsatt for datainnbrudd via internett.

Riktignok er nettbasert data gjerne kryptert, men det er eksterne aktører som oppbevarer dine data, med sine løsninger, da har man i utgangspunktet ikke full kontroll – hvis for eksempel nettforbindelsen eller nettløsningen er nede, er dine data ikke tilgjengelige. En annen ulempe er at nettbasert kopiering kan være treg, dersom brukeren ikke har rask nettoppkobling.

Leverandører av nettlagring

Dette er noen aktører som tilbyr nettbasert lagring. Vi tar utgangspunktet i tjenester for hjemmebrukere:

• OneDrive (tidligere SkyDrive) – nettlagring fra Microsoft – tilbyr 15 GB gratis lagringsplass. Denne tjenesten er en del av live.com – innlogging skjer med en Windows Live ID-konto.

  Mulighet for lagring av data, og deling med venner og kjente. Tilbyr egen klient for Windows, Mac, og mobile enheter, som skal gjøre overføringen enklere. Les mer på microsoft.com.

  Les mer om OneDrive i vår omtale.

• Google Drive – nettlagring fra søkegiganten Google. Tilbyr 15 GB gratis lagringsplass.

  Mulighet for deling og samarbeid mellom brukere. Google Docs er innebygd i Google Drive.

• Jottacloud (tidligere Jotta) – norsk tjeneste som tilbyr automatisk sikkerhetskopiering av data. Tilbyr 5 GB gratis lagringsplass i nettskyen.

  Tilbyr ubegrenset lagringsplass for 59,- per måned – les mer om prisene på jottacloud.com.

• Copy.com tilbyr 15 GB gratis lagringsplass, med mulighet for utvidelse til 20 GB.

  Tilbyr også Pro 250-konto med 250 GB lagringsplass for 9,99 dollar per måned, eller Pro 500 med 500 GB lagringsplass for 14,99 dollar per måned.

• Dropbox – 2 GB gratis lagringsplass, med mulighet for utvidelse til 50 GB. Kan brukes til å synkronisere data til både PC-er og mobile enheter. Dropbox støtter også deling av data – du kan dele en spesifikk Dropbox-mappe til venner og kjente – dette kan gjøres ved å sende en lenke til aktuelle personer.

  • Basic: 2 GB gratis.
  • Pro: 1000 GB lagringsplass for 9,99 euro per måned.
  • Business: 12 euro per måned.

• Mozy – tilbyr flere ulike prismodeller, men ikke noe gratistilbud.

• Box.net – tilbyr følgende produkter:

  • Personal: 10 GB gratis
  • Starter: 100 GB – 4 euro per måned.
  • Business: ubegrenset lagringsplass – 12 euro per måned
  • Enterprise: ubegrenset lagringsplass. Ta kontakt for mer informasjon.

Synkronisering

Det er blitt meget vanlig å bruke nettskyen som mellomlagring for å synkronisere data og innstillinger. Dette er bare noen få eksempler (for ordens skyld, flere av disse tjenesten kan selvsagt også brukes for sikkerhetskopiering):

• SugarSync – tilbyr 60 GB lagringsplass for 7,49 USD per måned, med mulighet til synkronisering av data til ulike enheter, og deling av data til venner og kjente.

  Logg deg på SugarSync-nettsiden fra en hvilken som helst enheter, og alle endringer (nye eller endrede filer) blir synkronisert til nettskyen, og alle enheter som er tilknyttet nettskyen – dette skjer alt automatisk. Fungerer også som sikkerhetskopiering, med 128-bit AES kryptering.

• 4Sync – tilbyr 1000 GB lagringsplass. Støtter Windows, Linux, og mobile enheter.

• Insync – tilbyr lagringsplass for brukere av Google Docs.

• Opera Link – en funksjon i nettleseren Opera gjør det mulig å synkronisere bokmerker og Speed Dial. Bruker nettskyen for å mellomlagre data.

• Xmarks – et program som kan brukes til å synkronisere bokmerker mellom Internet Explorer, Chrome, Firefox og Safari. Programmet bruker nettskyen for mellomlagring.

Sett opp egen nettsky-tjeneste!

Det er fullt mulig for «hvem som helst» å sette opp en server for å drive en nettsky-tjeneste.

Les vilkårene først – det å sette opp og drifte egen server forutsetter imidlertid at din internett-leverandør tillater slik drift på det nett-abonnenmentet du har. Du bør sjekke vilkårene før du eventuelt setter i gang.

Du bør vite hva du driver med – det er ikke uten videre enkelt å sette opp en slik server på en privat PC, med tanke på komplikasjoner rundt sikkerhet og personvern. Dette blir ditt ansvar!

Owncloud er et program som kan brukes til å sette opp egen webserver som tilbyr en tjeneste i nettskyen. Owncloud er basert på åpen kildekode.

Ownloud støtter både Linux og Windows. Har du Linux krever dette følgende: PHP 5.3, php5-json, php-xml, php-mbstring, php5-zip, php5-gd, and optionally php5-sqlite (>=3), curl, libcurl3, libcurl3-dev, php5-curl, php-do.

Bruker du Windows 7 for oppsettet gjelder det følgende krav: IIS med CGI-støtte, PHP, MySQL. IIS-server eller Internet Information Services, som den også kalles, kan aktiveres i Windows 7 via Kontrollpanel, trykk på Programmer og Slå Windows-funksjoner på eller av.

Du vil få opp en liste over mulige Windows-funksjoner. Sett en hake i boksen ved siden av «Internet Information Services», og bekreft valget ved å trykke på OK. Les mer om IIS-server på iis.net, og du finner en veiledning for Owncloud-programmet på owncloud.org.

E-post

Her finner du mange alternativer, for eksempel:

• Gmail
• Hotmail
• Yahoo Mail

Mulighet for samarbeide

Tjenester som tilbyr samarbeide mellom flere brukere, for eksempel deling av filer eller redigering av dokumenter. Mange aktører tilbyr dette som en del av sine tjenester: Google Docs og SkyDrive gir muligheten for felles redigering av dokumenter, og DropBox gjør det mulig for flere brukere å dele mapper.

«Operativsystemer»

Du finner også «operativsystemer» i nettskyen, det vil si et skrivebord/arbeidsmiljø du finner på nettet, og som er tilgjengelige via nettleseren. Systemene bruker gjerne teknologier som Adobe Flash, Java eller Ajax.

Hensikten med slike systemer, er at du får et arbeidsmiljø uansett hvor du befinner deg, så lenge du har tilgang til internett. Du får gjerne nettbasert lagringsplass, som inkludert i tilbudet.

Ulempen med slike løsninger, sammenlignet med et operativsystem på en PC, er at ytelsen gjerne er redusert. Dessuten kommer sikkerhetsaspektet, i og med at du jobber på internett, og ikke lokalt på PC-en.

Dette er noen av tilbudene:

• EyeOS – et webbasert «operativsystem» som gir tilgang til webbaserte apps.

• Netvibes – tilbyr webbasert «dashboard» med en pakke med apps.

• CloudMe – tilbyr 3 GB gratis nettbasert lagringsplass, og webbasert skrivebordsmiljø.

Du finner en oversikt over flere slike systemer på wikipedia.org.

Chrome OS

Dette er også et nettbasert operativsystem, men ikke av samme betydning som EyesOS, Glide, Netvibes og CloudMe. Chrome OS er nemlig et ekte operativsystem som er installert på en datamaskin, mens de andre systemene henter skrivebordsmiljøer fra nettet.

Chrome OS er et forsøk fra Google til å lage et operativsystem som er 100 prosent nettskybasert. Dette systemet installeres og kjøres på en lokal datamaskin, men alle programmer er nettbaserte, og alle dokumenter lagres i nettskyen.

Fordelen er at brukeren trenger ikke å installere noen programmer, fordi alt er nettbasert. Brukeren trenger heller ikke å tenke på oppdatering, alt oppdateres automatisk via nettskyen. Den viktigste ulempen med Chrome OS er at brukeren har mindre kontroll over egne filer.

Du finner Chrome OS på chromium.org, men her finner du kun en kildekode for utviklere. Dette er altså en kode som ikke kan brukes til å installere systemet, men en kode som kan brukes til å utvikle et fungerende operativsystem.

Chrome OS leveres i utgangspunktet kun som forhåndsinstallert på datamaskiner. Google presenterer slike maskiner, såkalte Chromebooks, på google.com.

Hvis du har lyst å teste ut Chrome OS, kan du kan prøve en virtuell maskin fra chromeos.hexxeh.net – les mer om nedlasting av Chrome OS på zdnet.com.

Bilderedigering

Det finnes flere tjenester som tilbyr muligheten for redigering av digitale bilder via internett, det vil si direkte i nettleseren. Du finner flere slike tjenester i vår oversikt.