Ta bedre bilder med histogram – praktisk guide


Dette er en guide om histogram i fotosammenheng – du har kanskje hørt om histogram, men ikke aktivt brukt det når du tar bilder eller redigerer bilder. Her får du en praktisk oversikt.

Les også: Stor Lightroom-guide

Et histogram er i utgangspunktet et søylediagram av en statistisk fordeling. I fotosammenheng viser histogram tonefordelingen i et digitalt bilde, altså antall piksler i hver tone. Histogram er et viktig verktøy for redigering av bilder. Selv om denne guiden fokuserer på bildeprogrammet Lightroom Classic er prinsippet det samme med alle bildeprogrammer.

Les også: Fotoapper for alle nivåer

Venstre siden i et histogram representerer svarte områder/skygger i et bilde, og høyre siden representerer de lyse områdene i et bilde. Midterste delen representerer mellomtonene.

Ved hjelp av et histogram kan du avsløre ulike tilstander i et bilde og hvilke tiltak som skal til for å bedre kvaliteten. For et ideelt bilde vil et histogrammet strekke seg over hele bredden, altså vil ingen deler av søylene når helt til bunnen av diagrammet. Er bildet mørkt, vil venstre delen av histogrammet være høyere, hvis det derimot er lyst, vil den høyre delen være høyere.

Hvis det er hull i diagrammet, på venstre eller høyre siden, indikerer dette at det kan lønne seg å justere. Videre kan det lønne seg å redigere, hvis det er topper på venstre eller høyre siden, eller begge deler.

Histogram i selve kameraet

Du kan også se på histogrammet i selve kameraet og bruke dette som en indikator på om bildet som du skal ta er «bra» eller «dårlig», det vil si om eksponering er for liten eller for stor.

Praktiske eksempler

En fin måte å forstå histogram i fotosammenheng er å gjennomgå praktiske eksempler. De fleste bildeprogrammer tilbyr et histogram som hjelp for redigering av digitale bilder. Vi tar Lightroom Classic som et eksempel.

Husk at disse eksemplene beskriver en ideell situasjon for å illustrere et poeng. Om et bilde egentlig er undereksponert eller overeksponert er avhengig av hva som blir avbildet. Histogram bør med andre ord brukes til å veilede og gir ikke nøvendigvis fasiten.

Mørke toner dominerer

Mørke toner dominerer

Mørke toner dominerer
Vi starter med et bilde med toner som er i den mørke enden av skalaen. Her dominerer mørket. Dette histogrammet beskriver et undereksponert bilde.

Du kan med fordel øke «white» og «highlights» for dette bildet slik at du får en mer jevn fordeling i histogrammet.

Mellomtoner dominerer
Her er tonene verken mørke eller lyse, altså kun midt på treet.

Mellomtoner dominerer

Mellomtoner dominerer

Dette histogrammet er heller ikke ideelt, fordi det mangler toner på begge sider av skalaen.

Du kan prøve deg frem ved å å dra skalaene for «white», «black», «shadows» og «highlights» frem og tilbake slik at du får en tonefordeling som er mer spredt i histogrammet. Eller du kan trykke på «Auto»-knappen, det vil si knappen som programmet «tror» er det beste for et bestem bilde.

Lyse toner dominerer

Lyse toner dominerer

Lyse toner dominerer
Her er det lyse områdene som dominerer. Grafen er forskjøvet til høyre. Et slikt bilde er overeksponert.

Du kan prøve å redusere lyset ved å dra «highlights» og «white» til venstre.

Et «ideelt» bilde

Et «ideelt» bilde

Den «perfekte» tonefordelingen
Til slutt har du det «perfekte» bildet. Her er tonefordelingen spredt jevnt over hele histogrammet. Har du ikke et slikt bilde i utgangspunktet kan du få et slikt bilde ved å bruke autofunksjonen i Lightroom, nemlig å trykke på «Auto»-knappen. Da får du en justering slik programmet «tror» er optimalt for bildet,

Fordelen med Lightroom er at du har meget gode angremuligheter, det vil si du kan trykke på «Reset»-knappen hvis er misfornøyd med resultatet, eller du kan bare fortsette å justere bildet etter «Auto»-knappen. Det er ditt valg.

Det finnes ikke noe «perfekt» histogram

Du bør være klar over at det «beste» bildet slik programmet vurderer det ikke nødvendig er det beste bildet i realiteten. Det finnes med andre ord ingen «riktig» eller «feil» fordeling i histogrammet – det kommer helt an på hva du er ute etter å få til i et bilde. Det er godt mulig at du ønsker å ha bildet lysere el ler mørkere enn det som er «ideelt» ifølge programmet eller kameraet. Dette er det du som bestemmer.

Histogram i Lightroom

Vi skal nå gjennomgå hvordan du kan bruke histogram som et verktøy i Lightroom Classic. Dette er en del av større guide om Lightroom Classic fra Adobe.

Øverst i venstre og høyre hjørnet i selve histogrammet i Lightroom Classic ser du to trekanter. Når du klikker på disse viser det henholdsvis «Shadow Clipping» og «Highlight Clipping».

Les også: Dette er Lightroom Classic

Begrepet «Clipping» betyr et område som mangler informasjon, det vil si et område som er enten helt hvitt eller helt svart – dette er et område som kalles for utbrent, altså det mangler piksler. Du vil se feilene i bildet ved å bevege musepekere over histogrammet og samtidig se på selve bildet – du vil da se rød (dette området er i realiteten helt hvitt) eller blå (dette området er i realiteten helt svart) farge i selve bildet. Dette indikerer at bildet trenger korrigering.

Du kan eventuelt korrige disse feilene ved å justere Shadows eller Highlights i Basic-panalet under histogrammet i Lightroom. Dermed korrigerer du de riktige områdene i bildet. Det er feil å bruke Exposure-skalaen for å korrigere dette, fordi det endrer hele bildet og ikke kun Shadows og Highlights. Når du er ferdig med å korrigere «Clipping» kan du deaktivere den ved å rett og slett klikke an gang til på trekanten.

På denne videoen forteller Julieanne Kost om «Clipping»:

(artikkelen fortsetter under videoen)

På denne videoen fortseller Scott Kelby om «Clipping»:

(artikkelen fortsetter under videoen)

Nyttige lenker om histogrammer

Video

Fotograf Steve Perry lærer deg å bruke histogram:

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *