Slik bruker du histogram til å ta bedre bilder

Et histogram er i utgangspunktet et søylediagram av en statistisk fordeling. I fotosammenheng viser histogram tonefordelingen i et digitalt bilde, altså antall piksler i hver tone. Histogram er et viktig verktøy for redigering av bilder.

Les også: Fotoapper for alle




Venstre siden (lyseblå) i et histogram representerer svarte områder/skygger i et bilde, og høyre siden (mørkeblå) representerer de lyse områdene i et bilde. Midterste delen (rød) representerer mellomtonene.

Ved hjelp av et histogram kan du avsløre ulike tilstander i et bilde, og hvilke tiltak som skal til for å bedre kvaliteten. For et ideelt bilde, vil et histogrammet strekke seg over hele bredden, altså vil ingen deler av søylene når helt til bunnen av diagrammet. Er bildet mørkt, vil venstre delen av histogrammet være høyere, hvis det derimot er lyst, vil den høyre delen være høyere.

Hvis det er hull i diagrammet, på venstre eller høyre siden, indikerer dette at det kan lønne seg å justere. Videre kan det lønne seg å redigere, hvis det er topper på venstre eller høyre siden, eller begge deler.

Praktiske eksempler

De fleste bildeprogrammer tilbyr et histogram som hjelp for redigering av digitale bilder. Vi tar Adobe Lightroom som et eksempel.

Mørke toner dominerer

Mørke toner dominerer

Mørke toner dominerer
Vi starter med et bilde med toner som er i den mørke enden av skalaen. Her dominerer mørket. Dette histogrammet beskriver et undereksponert bilde.

Du kan med fordel øke «white» og «highlights» for dette bildet slik at du får en mer jevn fordeling i histogrammet.

Mellomtoner dominerer
Her er tonene verken mørke eller lyse, altså kun midt på treet.

Mellomtoner dominerer

Mellomtoner dominerer

Dette histogrammet er heller ikke ideelt, fordi det mangler toner på begge sider av skalaen.

Du kan prøve deg frem ved å å dra skalaene for «white», «black», «shadows» og «highlights» frem og tilbake slik at du får en tonefordeling som er mer spredt i histogrammet. Eller du kan trykke på «Auto»-knappen, det vil si knappen som programmet «tror» er det beste for et bestem bilde.

 

Lyse toner dominerer

Lyse toner dominerer

Lyse toner dominerer
Her er det lyse områdene som dominerer. Grafen er forskjøvet til høyre. Et slikt bilde er overeksponert.

Du kan prøve å redusere lyset ved å dra «highlights» og «white» til venstre.

 

Et «ideelt» bilde

Et «ideelt» bilde

Den «perfekte» tonefordelingen
Til slutt har du det «perfekte» bildet. Her er tonefordelingen spredt jevnt over hele histogrammet. Har du ikke et slikt bilde i utgangspunktet kan du få et slikt bilde ved å bruke autofunksjonen i Lightroom, nemlig å trykke på «Auto»-knappen. Da får du en justering slik programmet «tror» er optimalt for bildet,

Fordelen med Lightroom er at du har meget gode angremuligheter, det vil si du kan trykke på «Reset»-knappen hvis er misfornøyd med resultatet, eller du kan bare fortsette å justere bildet etter «Auto»-knappen. Det er ditt valg.

Se på histogrammet i selve kameraet

Du kan også se på histogrammet i selve kameraet og bruke dette som en indikator på om bildet som du skal ta er «bra» eller «dårlig», det vil si om eksponering er for liten eller for stor.

Du må bruke skjønn
Du bør likevel være klar over at det «beste» bildet slik programmet vurderer det ikke nødvendig er det beste bildet i realiteten. Det finnes med andre ord ingen «rigtig» eller «feil» fordeling i histogrammet – det kommer helt an på hva du er ute etter å få til i et bilde. Det er godt mulig at du ønsker å ha bildet lysere el ler mørkere enn det som er «ideelt» ifølge programmet eller kameraet. Dette er det du som bestemmer.

Nyttige lenker om histogrammer

Video

Fotograf Steve Perry lærer deg å bruke histogram:

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *