Slik tar du bedre bilder!

Det handler om å for bedre forståelse av eksponering, det vil si hvor mye lys en sensor i et digitalt kamera eksponeres for.

Øv deg på manuelt!

Dette er litt avhengig av hva slags kamera du bruker, men du kan gjerne velge om innstillingene justeres manuelt eller om de justeres automatisk. Du finner en oversikt over disse mulighetene i vår guide om kamerahjulet. Du bør absolutt prøve deg på manuelle innstillinger, fordi du lærer mer om hvordan kameraet fungerer og dermed tar du bedre bilder!.

Lukker – blender – ISO

Eksponering påvirkes av tid (lukkertid), lys (blenderåpning), og lysfølsomhet (ISO-verdi). Bruker du lang lukkertid, kan du for eksempel fange opp lyset til himmellegemer over tid. Bruker du kort lukkertid, kan du stoppe bevegelsen av noe som beveger seg veldig fort.

For lite eller for mye

• Undereksponering er et uttrykk for at eksponeringen er for liten, altså at deler av eller hele bildet er for mørkt.

• Overeksponering er et uttrykk for at eksponeringen er for stor, altså at bildet er for lyst.

Hvis det er feil med eksponeringen, altså at den enten er under-eller overeksponert, kan man korrigere dette i etterbehandling (redigering) av bildet. Vi har egen artikkel om bilderedigering.

Har du tatt bildene i Raw-format, har du større mulighet til å korrigere under-eller overeksponering, fordi Raw-formatet har mer informasjon om bildene. Les mer i vår artikkel om raw-filer.

Nyttige lenker om eksponering:

• Blend Exposures to Enhance Composition (Anne McKinnell)
• Long Exposures (Jim Goldstein)
• A Complete Guide to Long Exposure (Sevenbyfive.net)
• Experimenting with Long Exposure Photography (Richard Harrington)
• Long Exposure Night Seascapes (Photography Office)
• Wikipedia: Exposure

Eksponeringskompensasjon

Eksponeringskompensasjon er en kamerainnstilling som kan brukes dersom kameraet «tror» motivet er lysere eller mørkere enn det egentlig er, altså om bildene blir over-eller undereksponert. For eksempel ved fotografering av snø eller tåke, bør man kompansere med +2. Prøv det motsatte i mørket, altså om kvelden eller natta, bør du kompansere med -1 eller -2.

Det dreier seg med andre ord om å overstyre kameraet. Hensikten kan være et kunstnerisk trekk, eller for å rette opp en feil i automatikken i kameraet.

En måte å sjekke om bildet er eksponert på en riktig måte, altså på en annen måte enn med det blotte øyet, er å se på bildets histogram etter at du har tatt bildet, altså i selve kameraet. Du må nok trykke på Info-knappen på kameraet for å se på histogrammet. Hvis det er ubalanse i histogrammet, er bildet sannsynligvis over-eller undereksponert. Les mer om histogram i vår artikkel om bilderedigering.

ISO

ISO-verdi er en av tre faktorer som bestemmer eksponering, de to andre er lukker og blenderåpning. ISO er et mål for lysfølsomhet. En god regel er å bruke ISO 100, hvis lysforholdene er normale, men de fleste brukere trenger ikke å tenke på dette, fordi i mange kameraer er det auto som er standardinnstillingen, altså det er kameraet som bestemmer ISO-verdien.

Du kan gjerne øke ISO-verdien, jo mindre lys som er tilgjengelig, men ulempen med høy ISO er at bildene kan få mer støy. Mange av de nyere og bedre kameraene som finnes på markedet, er imidlertid støyen blitt redusert ved høyere ISO.

Bruk gjerne høyere ISO dersom du tar bilder innendørs, eller hvis det er mørkt ute, om kvelden eller om natten. Du må nok eksperimentere med riktig ISO-verdi – bruk gjerne rundt 200 til 800 ISO, eventuelt høyere. Bruk av stativ, og lang eksponeringstid, er et alternativ til høy ISO. Bruk av blits er også et alternativ.

Ikke glem å nedjustere ISO-verdien
Hvis du pleier å justere ISO-verdien manuelt på kameraet, kan det fort skje å glemme å nedjustere ISO-verdien, hvis du tidligere har brukt høy ISO-verdi.

I utgangspunktet bør du være oppmerksom på dette hvis du ser på bildene på selve kameraet, og ser da at bildene har unormal høy eksponering, men dette kan lett glemmes i farten. Konsekvensen kan bli at du tar mange bilder med alt for høy ISO. Oppfordringen er derfor å rutinemessig nedjustere ISO-verdien, med en gang du er ferdig med å ta bilder med høy ISO.

Nyttige lenker om ISO:

• Understanding ISO (Usama Nasi)
• Understanding ISO (Nasim Mansurov)
• ISO Settings (Darren Rowse)
• Wikipedia: ISO Speed

Blenderåpning

Blenderåpning er en av tre faktorer som bestemmer eksponering, de to andre er lukkertid og ISO-verdi. Blenderåpning regulerer hvor mye lys som treffer sensoren i kameraet. Denne måles i f-verdi, f/1 er stor åpning (mye lys), mens f/28 er mindre åpning (lite lys).

Blenderåpningen kan stilles inn med et hjul på kameraet. Den stilles inn automatisk i Tv-modus, P-modus og M-modus.

Les også: Slik virker kamerahjulet

Den største blenderåpningen på objektivet kalles for objektivets lysstyrke.

Det er blenderåpningen som kontrollerer dybdeskarpheten, altså hvor langt inn i bakgrunnen kameraet fokuserer. Jo mindre blenderåpning (større f-verdi), jo større blir dybdeskarpheten.

• What is Aperture? (Roy Lee)
• Mastering Apertures (Phototechnique.com)
• Understanding Aperture (Richard Harrington)
• Store norske leksikon: blender
• Wikipedia: Aperture
• Wikipedia: F-number

Lukkertid

Lukkertid er en av tre faktorer som bestemmer eksponering, de to andre er blenderåpning og ISO-verdi. Lukkertid måler hvor lenge sensoren i kameraet er blitt eksponert. Den måles gjerne i en brøkdel av et sekund, eller antall sekunder.

Kameraet har et hjul som kan brukes til å stille inn lukkertiden, dersom kameraet brukes i Tv-modus eller M-modus. Lukkertiden stilles inn automatisk, hvis kameraet er i P-modus, eller helautomatikk (den grønne firkanten på «Mode Dial»-hjulet).

Les også: Slik virker kamerahjulet

På noen kameraer finnes også en B-modus, som gjør det mulig å utvide lukkertiden så lenge du holder nede utløserknappen.

Lang lukkertid kan brukes til å følge en lyskilde, mens det beveger seg i et rom, og dette kan gi fantastiske effekter. Eksempler på dette er vann i en foss (slørete effekt), strøm av trafikklys i mørket, og himmellegemer. Kort lukkertid derimot kan brukes til å fryse bevegelser, for eksempel en fugl på farten.

• Guide to Slow Shutter Speeds (John Freeman)
• Store norske leksikon: lukker
• Wikipedia: Shutter Speed

«Metering mode»

Dette er en metode kameraet bruker til å bestemme eksponeringen. Det finnes ulike typer «Metering mode» som kan variere fra kamera til kamera. Dette er noen typiske eksempler:

• «Evaluative metering» er standardvalget i mange Canon kameraer. Kameraet prøver å finne beste eksponering basert på 35 soner i bilderammen, med utgangspunktet i punktene for autofokus.

• «Sentralisert metering» er basert på hele bilderammen, men med hovedtyngde på sentrale deler av bilderammen.

• «Spot metering» er eksponering som er kalkulert fra et lite punkt, midt i bilderammen.

Du finner mer informasjon om dette i manualen om ditt kamera.

Nyttige lenker om «Metering modus»

• Introduction to Metering Modes (Digital Photography School)
• Metering Modes Explained (Laura Charon)
• Wikipedia: Metering Mode

Kamerasimulator

Det er blender, ISO og lukker som kontrollerer eksponering. Det finnes nettsteder som kan brukes til å teste ut og eksperimentere med disse innstillingene – altså som tilbyr gratis simulator som kan brukes til å justere disse faktorene, og se hvordan et bilde forandres. Du finner en oversikt over disse i vår guide

Dybdeskarphet

Bruk en simulator på dofsimulator.net for å eksperimentere med dybdeskarphet.

Kamerainnstillinger

Les mer om kamerainnstillinger i vår side.

Hent inspirasjon på YouTube

På YouTube finnes det mange kanaler som kan brukes til å lære mer om foto og hente inspirasjon. Du finner de beste kanalene i vår YouTube-guide.